Skip to main content

Hvordan finne ledige stillinger

Hvordan finne ledige stillinger
  • Fleksibilitet er et must i dagens dynamiske jobbmarked, både i forhold til bosted og bransje.
  • Tenk nytt og kreativt. Kanskje lykkes du i å finne jobber andre med dine kvalifikasjoner ikke engang har tenkt på.
  • Ikke nøy deg med åpne jobbkanaler. Lukkede kanaler er vel så effektive. 70 prosent av alle jobber lyses aldri ut offentlig.
  • Benytt flere kanaler på Internett. Ikke nøy deg med bare én søkemotor, én jobbdatabase etc. Det finnes mange, bruk dem.
  • Aetat er en viktig brikke i jobbjakten, også for deg med høyere utdannelse på jakt etter høystatusjobb.

Det første og mest grunnleggende problemet som melder seg i jobbsøkerprosessen, er spørsmålet om hvor i all verden det finnes en jobb til meg. Det er slutt på de tidene da du som nyutdannet nærmest fikk kastet jobbene etter deg. Nå må du selv lete frem relevante jobber for din utdannelse. Det er ofte like vanskelig å finne en ledig jobb som å få en jobb der dine kvalifikasjoner passer. Så mange som 70 prosent av alle ledige stillinger utlyses aldri offentlig. Bedriftene finner med andre ord kvalifiserte kandidater i egne rekker eller gjennom andre kanaler enn annonser i media. Stillingene utlyses og kandidater ansettes altså i en for deg lukket verden.

Det finnes mange selskaper som i stor grad baserer seg på å rekruttere folk fra egne rekker. Intern rekruttering betyr ikke at det er håpløst for deg som nyutdannet å få jobb i bedriften: For det første er det ikke sikkert at bedriften finner en egnet kandidat innenfor egne porter. For det andre kan det være at ledelsen ønsker en annen kandidat til tross for at det finnes personer i selskapet som i utgangspunktet er kvalifisert. For det tredje blir det en stilling ledig på annet stillingsnivå i selskapet dersom en som allerede jobber, får stillingen. Det betyr at på litt sikt vil den internt utlyste stillingen føre til at en stilling blir eksternt utlyst, men så lenge vil ikke du vente. Spørsmålet blir dermed hvordan du kan få tak i informasjon om internt utlyste stillinger.

En god start på jobbsøket er bedriftens sentralbord. Presenter deg og fortell hvorfor du ringer. Operatøren på sentralbordet har plikt til å hjelpe deg og å sette deg til rett person i organisasjonen, sannsynligvis personalsjef eller en annen på personalavdelingen. Her kan du få informasjon om internt utlyste stillinger og få høre hvilke kvalifikasjoner man ser etter. Selv om det i utgangspunktet ikke var meningen å utlyse stillingen eksternt, er det ikke umulig at personalsjefen fatter interesse for deg. Du kan ha noen av kvalifikasjonene som kreves for stillingen eller stillingen som blir ledig om en internt ansatt får jobben.

Åpne søknader
Prinsippet med åpne søknader er enkelt forklart at du tilbyr dine tjenester til bedriften fremfor at bedriften tilbyr deg en spesifikk jobb. En vanlig fremgangsmåte er at du først bruker litt tid på å finne ut hvilke bedrifter du kunne tenke deg å arbeide for. Start med dem du aller mest vil ha, så tar du en ny runde med mer perifere bedrifter et par uker etter at du har sendt ut den første runden åpne søknader. Det første som kan være greit å begynne med, er å ringe bedriften. Spør deg frem til personen som har ansvaret for rekruttering og nyansettelser. Det er viktig at du er konsis og har noe fornuftig å spørre om. Pass på å få med hvem du er, hva slags kompetanse du har og fortell at du ringer fordi du vil sende bedriften en åpen søknad. Selv om søknaden kalles åpen, må den stiles til en bestemt person i bedriften. Dersom det ikke er personen du opprinnelig har snakket med, referer i søknaden til denne personen.

Personlig fremmøte
Til typisk offensive stillinger som selger, journalist eller aksjemegler, kan det være en god ide å ta sjansen på et personlig oppmøte fremfor å ringe. Som ved telefonsamtalen til bedriften skal denne samtalen være kort og konsis. Sørg for å få overlevert søknad og eventuelt arbeidsprøver personlig.

Konsulentoppdrag og gründervirksomhet
Denne løsningen er aktuell for såkalte frie yrker, som journalister, designere og it-folk. Hensikten er å imponere så mye i egne oppdrag at kunder eller mennesker i kundenes nettverk finner deg interessant for ansettelse. Særlig innenfor journalistyrket har egne konsulentoppdrag vært den vanlige inngangsporten til fast stilling. Du begynte som frilans, og etter hvert som oppdragsmengden økte, fant redaktøren en plass til deg i den faste redaksjonen. Trenden fra journalistene ser også ut til å begynne å gjelde andre yrker, spesielt i bransjer der fast ansettlese ikke lenger er regelen, men snarere unntaket. Web-designere og programmerere må i dag ofte regne med å ta frilansoppdrag før de kan få fast arbeid.

Aviser
Tross Internett satser de fleste bedrifter fortsatt på tradisjonell annonsering i avis. Pass derfor på å få med deg de store avisene i jobbjakten din. Få i alle fall med deg torsdags- og søndagsutgaven av Aftenposten. Glem ikke regionsaviser og lokalaviser. Det er ikke forbudt å søke på stillingene som står her.

Fagblader
I Norge skal det finnes over 240 fag- og bransjeblader, og flere av dem inneholder stillingsannonser. Orienter deg derfor om hvilke blader som finnes for din yrkesgruppe og dine interessefelt.

Norsk lysningsblad
Norsk lysingsblad utgis av Statens forvaltningstjeneste og publiserer alle stillingsannonser på arbeid i offentlig sektor. Bladet har en egen nettutgave: www.norsk.lysingsblad.no.

Jobbsøk på Internett:

Frisøk
Søkemotorene er kanskje den beste kilden til informasjon på Internett. Et søk på "ledige stillinger" gir i øyeblikket 185.000 treff på søkemotoren www.google.com. Bruk muligheten for å avgrense søkene dine og let blant jobbmulighetene som ligger ute på nettet.

Jobbdatabaser
Fremfor å søke på hele nettet, finnes en rekke ulike portaler med ledige stillinger, for eksempel www.monster.no , www.aetat.no og www.finn.no er verdt et besøk.

CV-databaser
De fleste av jobbdatabasene tilbyr dessuten egne CV-databaser der du kan legge ut CVen din. Her kan potensielle arbeidsgivere studere CVen din, eller CVen din bli matchet med passende stillingsannonser. Basene gir også mulighet for å legge inn såkalt fritekst utover de tørre faktaene på CVen din. Det anbefales å gjøre, fordi du da kan markedsføre kompetansen din litt ekstra. Før du legger igjen CVen din, bør du sjekke personvernet i de ulike databasene. I alle fall kan det være greit at basen garanterer at opplysningene om deg kun skal brukes til formålet som CV-base for potensielle arbeidsgivere, og ikke reklame.

Bedriftenes egne hjemmesider
De fleste større bedrifter har etter hvert begynt å legge ut ledige stillinger på sine nettsider.

Hold kontakten med ditt gamle lærested
Pass på å ikke gå glipp av stillingsannonser som blir hengt opp på oppslagstavlene til enten lærestedets karrieresenter eller studentens eget næringslivsutvalg. Husk dessuten på karrieredager og jobbmesser. I tillegg kommer det en rekke personalfolk for ulike bedrifter til lærestedene gjennom fagseminarer.

Sommerjobb
Mange arbeidsgivere tester ut mulige ansatte om sommeren. Enkelte ansetter sågar bare nyutdannede som har vært gjennom en prøvetid som sommervikar. Til sommerjobber med faglig relevans i forhold til senere jobber, såkalte "summer interns", er rekrutteringsprosessen ofte like grundig som til en fast jobb. Ta derfor valget av sommerjobb seriøst.

Vikarbyråer
Inntreden via et vikarbyrå kan være en god start i et jobbmarked som i utgangspunktet virker håpløst. Det kan være en grei måte å skaffe seg relevant arbeidserfaring på. Dessverre kan også vikarbyråer lett bli en fallgruve ved at du blir for opptatt med vikariatet fremfor å aktivt søke etter en fast jobb. Velg derfor vikariater i bedrifter der du vil ha muligheten for stillinger der du får brukt utdannelsen din senere.

Nettverk
Kort forklart er det ditt nettverk som anvendes hvis en du kjenner fra ulike sammenhenger tipser deg om en jobbmulighet i selskapet der hun selv jobber og videre anbefaler deg overfor dem som skal rekruttere til stillingen. Fordelen med denne typen rekruttering for deg, er at du kan få gitt bedriften mer informasjon enn det som er mulig å formidle gjennom en vanlig jobbsøknad. Egenskaper som "stå på"-innstilling og samarbeidsevner er eksempler på slike evner. Som en øvelse i begynnelsen av jobbsøkerprosessen tar du for deg et hvitt ark, der du skisserer ditt nettverk. Du starter med å tegne deg selv som et punkt i midten. Deretter jobber du deg utover i sirkler. I den innerste sirkelen tegner du nære venner, familie og kjæreste. Så jobber du deg videre utover i stadig større sirkler som du tegner rundt punktet "deg". Vi gjetter du har mange sirkler igjen når du når utkanten av det første arket. Teip på flere ark rundt det første og fortsett. I de ytterste sirklene kommer ditt døde nettverk. Vi er sikre på at du vil bli overrasket over hvor mange kontakter du egentlig her.

Alumniforeninger og fagseminarer
Interesseforeninger og alumniorganisasjoner er en viktig brikke for å skaffe seg et godt nettverk. Møter, seminarer og sosiale arrangementer kan være et ideelt sted for å møte mennesker med din utdanningsbakgrunn. I tillegg holder en rekke fagforbund ulike kurs for arbeidsledige.

Artikkelen under er et utdrag fra kapitlet 'På leting' i boken Jobbsøkerskolen av forfatterne Knut Solberg og Steffen Gausemel Backe. Jobbsøkerskolen blir nå utvidet med jobbsøkerkurs og et eget Jobbsøkercruise. Mer informasjon om boken finner du på www.kaleidoskopet.com

 


Back to top